DinSide Video er et stort område, og graver man seg ned i teknikken blir det fort komplisert. Spesielt vrien er den analoge delen med alle gamle videoformater som ble utviklet for kringkasting og måtte ta hensyn til kompatibilitet mellom svart/hvitt og fargefjernsyn.
Kassettformater og tilkoblinger varierte mellom produsentene, og redigering av opptakene krevde spesialutstyr til svimlende summer. Det kunne dessuten bare skje i sanntid ved kopiering fra originalene inn på en ny kassett.
For de som begynner med video i dag er det heldigvis langt enklere, men det er likevel noe som er verdt å vite før man går i gang. Dessuten er det verdt å vite hva som er unødvendig å lure på i praktisk sammenheng, selv om det tekniske kan være interessant i seg selv.
Opptakene kan gjøres på forskjellige typer lagringsmedier, i forskjellige kvaliteter og oppløsninger. Filformatene varierer også, i tillegg til selve videoformatet.
Telefoner, mobile enheter, web- og kompaktkameraer tar opp i mange forskjellige fil- og bildeformater. Det som er felles for alle er at de opptaksdataene ikke er kraftig komprimert, og det brukes mye lagringsplass i forhold til opptakstid. Grunnen til dette er at apparatene ikke har kraftige nok prosessorer til å komprimere opptakene i sanntid, før de lagres.
Speilreflekskameraene som kan ta opp video lagrer i MOV (Canon) mens Nikon lagrer i MJPEG.
De nyere videokameraene som lagrer på disk eller minnekort bruker som regel AVCHD, men enkelte bruker varianter av dette, gjerne med mindre komprimering for å spare på prosessoren og dermed kunne selge det litt billigere.
Digital video på kassetter - DV og HDV - er på vei ut, selv om noen liker å ha muligheten for å ha originalopptakene lagret som en frittstående fysisk gjenstand.
Noen vil ha høy bildekvalitet fordi de opplever at det har verdi i seg selv. Andre vil ha det enkelt og praktisk.
I dag er det også viktig å tenke på hvordan opptakene skal vises, om de skal spilles av på flat-TVen rett fra kamera, redigeres og brennes på plate eller sendes som filer og spilles av på PC. Skal de da ha fullskjermkvalitet eller er det greit nok å vise dem i et vindu? Skal de også kunne lastes over på bærbare mediespillere?
Da begyner moroa med alle alternative formatene.
(Den største forskjellen er at PAL har 625 linjer og viser 25 bilder/sekund mens NTSC har 525 linjer og litt under 30 bilder/sekund. Tallet er 29,97 - årsaken til dette er komplisert og har med tekniske utfordringer ved overgang til farge-TV å gjøre. Sort/hvitt var 30 bilder, halvparten av det amerikanske strømnettets frekvens, akkurat som PAL er halvparten av vårt strømnett på 50Hz).
De eneste gangene du støter på disse videoformatene er i redigeringsprogrammer. Der kan du gjerne velge hvilket format prosjektet ditt skal ha før du begynner. Det dukker også opp i forbindelse med brenning av DVD.
Det finnes mange forskjellige måter å gjøre denne kompresjonen på, men felles for alle er at videodataene KODEs når de skal lagres og DEKodes når de skal spiles av. Derav ordet KODEK - eller codec på engelsk.
Etter hvert som prosessorene har blitt kraftigere og menneskene flinkere har det dukket opp mer avanserte kodek'er. Det siste er AVC som rett og slett betyr Advanced Video Coding (ISF - ikke særlig fantasifullt...)
Problemet er at en kodek ikke følger filen, den må finnes både der kodingen skjer - altså i kameraet og/eller i videoredigeringsprogrammet, og der hvor dekodingen og avspillingen skal skje - som er på en helt annen maskin. Har du ikke riktig kodek på PC-en får du ikke sett filmen.
Kodeker må derfor installeres, hvis de ikke allerede er installert sammen med operativsystemet, redigeringsprogrammer, avspillingsprogrammer eller konverteringsprogrammer.
Kassettformater og tilkoblinger varierte mellom produsentene, og redigering av opptakene krevde spesialutstyr til svimlende summer. Det kunne dessuten bare skje i sanntid ved kopiering fra originalene inn på en ny kassett.
For de som begynner med video i dag er det heldigvis langt enklere, men det er likevel noe som er verdt å vite før man går i gang. Dessuten er det verdt å vite hva som er unødvendig å lure på i praktisk sammenheng, selv om det tekniske kan være interessant i seg selv.
Slutt på videokameraer?
Før var det slik at det bare var videokameraer som tok opp video. I dag er videoopptak en egenskap på linje med flere andre, og det er mange forskjellige apparater du kan bruke. Mobiltelefoner, mediespillere, webkamera, kompaktkamera, speilrefleks og disk- eller flashminnebaserte videokameraer.Opptakene kan gjøres på forskjellige typer lagringsmedier, i forskjellige kvaliteter og oppløsninger. Filformatene varierer også, i tillegg til selve videoformatet.
Telefoner, mobile enheter, web- og kompaktkameraer tar opp i mange forskjellige fil- og bildeformater. Det som er felles for alle er at de opptaksdataene ikke er kraftig komprimert, og det brukes mye lagringsplass i forhold til opptakstid. Grunnen til dette er at apparatene ikke har kraftige nok prosessorer til å komprimere opptakene i sanntid, før de lagres.
Speilreflekskameraene som kan ta opp video lagrer i MOV (Canon) mens Nikon lagrer i MJPEG.
De nyere videokameraene som lagrer på disk eller minnekort bruker som regel AVCHD, men enkelte bruker varianter av dette, gjerne med mindre komprimering for å spare på prosessoren og dermed kunne selge det litt billigere.
Digital video på kassetter - DV og HDV - er på vei ut, selv om noen liker å ha muligheten for å ha originalopptakene lagret som en frittstående fysisk gjenstand.
Hva skal du med det?
Hva som er det riktige valget når du skal gjøre videoopptak kommer an på ambisjonsnivået og budsjettet ditt. Her er det store forskjeller.Noen vil ha høy bildekvalitet fordi de opplever at det har verdi i seg selv. Andre vil ha det enkelt og praktisk.
I dag er det også viktig å tenke på hvordan opptakene skal vises, om de skal spilles av på flat-TVen rett fra kamera, redigeres og brennes på plate eller sendes som filer og spilles av på PC. Skal de da ha fullskjermkvalitet eller er det greit nok å vise dem i et vindu? Skal de også kunne lastes over på bærbare mediespillere?
Da begyner moroa med alle alternative formatene.
Videoformater
Det brukes tre forskjellige videoformater i verden, NTSC, PAL og SECAM. Så lenge du ikke skal sende DVD-er rundt i verden, eller importere videokamera fra andre land og verdensdeler, trenger du ikke bry deg om dette. Her i landet og i resten av Europa bruker vi PAL. Moderne spillere og TVer kan som dessuten regel spille av DVD-er i NTSC-format på PAL-utstyr.
(Den største forskjellen er at PAL har 625 linjer og viser 25 bilder/sekund mens NTSC har 525 linjer og litt under 30 bilder/sekund. Tallet er 29,97 - årsaken til dette er komplisert og har med tekniske utfordringer ved overgang til farge-TV å gjøre. Sort/hvitt var 30 bilder, halvparten av det amerikanske strømnettets frekvens, akkurat som PAL er halvparten av vårt strømnett på 50Hz).
De eneste gangene du støter på disse videoformatene er i redigeringsprogrammer. Der kan du gjerne velge hvilket format prosjektet ditt skal ha før du begynner. Det dukker også opp i forbindelse med brenning av DVD.
Codec/kodek
All digital video blir komprimert for å ikke ta opp alt for mye plass på lagringsmediet. Dette gjøres i kameraet og også av redigeringsprogrammene du bruker på PC eller Mac når du skal lagre prosjektet ditt i valgt format.Det finnes mange forskjellige måter å gjøre denne kompresjonen på, men felles for alle er at videodataene KODEs når de skal lagres og DEKodes når de skal spiles av. Derav ordet KODEK - eller codec på engelsk.
Etter hvert som prosessorene har blitt kraftigere og menneskene flinkere har det dukket opp mer avanserte kodek'er. Det siste er AVC som rett og slett betyr Advanced Video Coding (ISF - ikke særlig fantasifullt...)
Problemet er at en kodek ikke følger filen, den må finnes både der kodingen skjer - altså i kameraet og/eller i videoredigeringsprogrammet, og der hvor dekodingen og avspillingen skal skje - som er på en helt annen maskin. Har du ikke riktig kodek på PC-en får du ikke sett filmen.
Kodeker må derfor installeres, hvis de ikke allerede er installert sammen med operativsystemet, redigeringsprogrammer, avspillingsprogrammer eller konverteringsprogrammer.